Titanic på Norsk, av Steinar D. Varsi

Til ettertanke.

Var det hele et uhell? Var det feilbedømning av kapteinen? Var det rederiet som presset på? Nå i ettertid er det veldig enkelt å være etterpåklok og komme med uttalelser som i utgangspunktet skulle kunne forhindret denne katastrofen.

 Et isfjell, 15 april 1912Uansett, i tiden før Titanic la ut på sin skjebnesvangre jomfrutur kom det daglig, flere ganger om dagen varsel fra ulike skip om at det var observert isfjell i skipsleia og bare denne ettermiddagen var det kommet inn 6 meldinger om isfjell.

Hvorfor holdt Titanic så høy hastighet som 20 knop, også når nattemørket falt på? (20 knop tilsvarer 11 meter pr. sekund, og et skip på over 46.000 tonn stanser ikke på en femøring!). Kaptein Smith kunne vel ha personlige grunner til dette. Dette var hans siste tur før han skulle gå av med pensjon. Bare det å kunne avslutte sin karriere på verdens største skip, burde være nok. For Titanic, som hørte til i 'Olympia-klassen', skulle trafikkere denne strekningen senere også og da i konkurranse med andre rederier. (Men på den tiden var det mottoet 'Stå på eller hopp av' som gjaldt. Dessuten var ikke Titanic i stand til å gjøre hastigheter over 21-22-knop.). Maktkampen på den tiden skillte seg vel neppe ut i forhold til dagens konkurransesituasjon, hurtighet og kvalitet er det som teller. For mange mennesker var Titanic og Olympic synonymt med Luksus.

Skadene på Titanic var på styrbord side; stemmer dette overens med kommandoen til Førsteoffiser William Murdoch?
- Det er riktig at Kvartemesteren fikk ordren "hardt styrbord", men i virkeligheten svingte skipet til babord da man i 1912 på Engelske skip hadde noe som het "omvendt ordregiving". Dette medførte at det var akterskipet som svingte styrbord og ikke baugen. Det ble internasjonale regler for dette i 1932-33, så da var styrbord også styrbord på Engelske skip.
(Takk til Terje Gundersen og Erik Spjelkavik)

Noen mener sågar at White Star Line-rederiet var så blakke, at de 'ofret' Titanic for å kunne innkassere forsikringssummen etterpå. (Dette er en noe tvilsom forklaring da rederiet alltid hadde betalt sine regninger punktlig, uansett om det var til skipsverft eller andre.)

Hva med de andre konspirasjons-teoriene?


- Hva med brannen (eller eksplosjonen) i en kullbinge? (På denne tiden var det ganske vanlig at det noen ganger ulmet/brant i kullbingene. Denne gangen var situasjonen under kontroll på et mye tidligere tidspunkt.)

- Var alt planlagt?

Hvorfor sank Titanic? Hun skulle jo være 'Usynkelig'.

Dette er et spørsmål som har vært diskutert siden 15. april 1912 og frem til i dag.

I 1994 oppdaget man noe som kanskje kan forklare hvorfor Titanic sank og sank så fort. Man analyserte en liten bit av skroget som var hentet opp fra havbunnen og sammenlignet denne med skrogplater fra moderne skip. Først foretok de en strekk-prøve av platene men resultatet gav ingen nevneverdige ulikheter (noe det heller ikke gjorde da platene ble testet på verftet i 1910). Men da de skulle teste naglene, skjedde det noe de ikke hadde regnet med. Titanic's nagler knakk tvers av! Nærmere undersøkelser viste at naglene inneholdt store mengder svovel og denne svovelen gjør at naglene blir sprø og tåler liten belastning hvis du forsøker å bøye eller strekke dem.
Senere er denne forklaringen trukket tilbake.

Et internasjonalt team av forskere og ingeniører var i august 1996 flere ganger nede på vraket av Titanic. Her benyttet de seg av sonar for å forsøke å klarlegge hvilke skader hun hadde fått på styrbord side av baugen. De fikk da data fra sine instrumenter som viste seks små sprekker i skroget.

Hvordan stiller du deg til den videre utforskningen av Titanic?

1.klasselugar på båtdekket

Er dette gravrøveri? Er det en vitenskapelig undersøkelse? Er det moralsk akseptabelt at ting som blir hentet opp fra Titanic skal kunne selges som souvenir?

Jeg mener personlig at dette er en grav. Titanic var et spennende skip som forsvant på en tragisk måte, og som ingen hadde forstillt seg at skulle kunne finnes igjen. Da hun tilslutt ble funnet, mener jeg at hun og de som fulgte med henne ned, skal få hvile i fred.

Det er ikke så lenge siden en annen skips-tragedie fant sted, denne gang i Østersjøen med MS Estonia, og det var med sterke følelser jeg fulgte med i diskusjonen om hva man skulle gjøre med skipet og levningene. Og enda sterkere ble det da jeg fikk høre om hvordan de overlevende fortalte om hvordan det var og med hvilke følelser de nå måtte leve videre med.


Return to top